Hva skal markedsliberalismen regulere?
Og hva er markedsliberalisme? Et konstruert begrep motstandere av 1) frie markeder og 2) liberalisme og 3) begrenset stat og 4) personlig frihet og 5) økonomisk frihet bruker som fiendebilde?
For meg som liberalist er utgangspunktet følgende:
1. naturgitte rettigheter.
Som mennesker har vi medfødte og umistelige rettigheter, og blant disse er retten til liv, frihet og til søken etter lykke (og lykken er som kjent individuell).
Av retten til liv kan utledes: At hvert menneske har rett til ytringsfrihet, trosfrihet, og bevegelsesfrihet.
Av retten til frihet kan utledes: At hvert menneske eier seg selv, og med seg selv og sin kompetanse/fysiske arbeidskraft som byttemiddel kan inngå frivillige avtaler med dem som ønsker denne kompetansen/arbeidskraften. I bytte for å låne ut denne for en periode og et formål kan man bytte til seg materielle goder, eller penger som substitutt for disse. Med godene eller pengene kan man skaffe seg annet man trenger eller ønsker. For eksempel fysisk eiendom. Når man først inngår slike avtaler, og får noe tilbake, så ligger noe av en selv i det man får tilbake. Også i den fysiske eiendommen. Dermed oppstår et eierskap til det man bytter til seg eller anskaffer seg som en konsekvens. Heri ligger med andre ord: Avtalefrihet, og eiendomsrett. Som sammen med personlig frihet er forutsetningene for markedsøkonomi.
2. Statsmakt med definerte oppgaver og klare grenser.
For å beskytte de medfødte (og av dem avledede) rettighetene kan mennesker frivillig inngå en avtale om å opprette en organisasjon for beskytte rettighetene; en statsmakt.
For å løse den definerte oppgaven, trenger staten virkemidler; politi, påtalemyndighet, domstoler, fengsler, og et militært forsvar.
3. Representativt demokrati.
For å administrere statsmakten kan vi ikke holde allmøter hele tiden. Derfor velger vi noen som administrerer for oss; det representative demokrati. Vi trenger med andre ord en viss statsadministrasjon til å bistå de folkevalgte.
4. Retten til å bytte ut representantene.
Hvis representantene går ut over sine fullmakter, eller forsøker å tilrane seg makt, kan de med makt erstattes. Retten til å gjøre opprør er sentral i liberalismen, allerede hos Locke.
Dette er kjernen i liberalismen. Det ligger ingen grenser hva angår kjønn, rase eller religion. Å påstå at liberalismen er en overklasseideologi, eller at proletariatet ikke har de samme rettighetene er feil. Alle har disse rettighetene, alle kan velge seg representanter.
Det finnes heller ingenting som tilsier at den staten som har visse oppgaver trenger å løse dem selv. Det er her f.eks anbud kommer inn.
I dag begår staten vold mot mye av ovenstående; eiendomsretten, avtalefrihet, retten til å bevege seg fritt over landegrensene osv. osv.
Så når sosialistene går til angrep på markedsliberalismen er de på jordet. Det er for lite markedsøkonomi og liberalisme – ikke for mye.