Venstre

Individ - kollektiv

Dagens B.T. har en valgspesial om studentene (i morgen er det om pensjonister). I den forbindelse kommer student og SV-medlem Svenn Arne Lie med et sitat som fikk meg til å sette kaffen i vrangstrupen:

- Kanskje man burde innført en differensiert studieavgift som stimulerte flere til å ta en utdanning som gir en reell samfunnsverdi. Investerer man penger i egen utdanning, øker sjansen for at man velger fag og emner som strekker seg ut over snevre, personlige interesser.

Norge er et av få land som ikke har studieavgift, og alle partier ønsker å verne om gratisprinsippet. Det som fikk undertegnede til å lese avsnittet to ganger var uttalelsen "snevre, personlige interesser". Er det snevert å skaffe seg en utdanning for sin egen del? Enten det nå skulle være av interesser eller karrieremuligheter? Svenn Arne Lie er meg bekjent ingen aktiv SV-politiker, men uttalelsen er meget interessant fordi den åpenbarer SV-medlemmers ideologiske ballast: Det kollektivistiske. For SV spiller det liten eller ingen rolle hva som er bra for det enkelte mennesket, det enkelte individ. SV setter "samfunnet", "alles beste" først. Og da må individene pent vike. Sosialistisk-Venstreparti har under Kristin Halvorsen fått en medieprofil som et pragmatisk sosialdemokratisk parti med liberale verdier. Halvorsen selv passer på å aldri nevne ordene "kollektivisme" eller "sosialisme". Motsatsen til Venstre, som setter mennesket i sentrum, er likefullt stor.

Markedsøkonomien leverer varene

Markedsøkonomi forutsetter frie individer som kan inngå frivillige avtaler med andre (individer, firmaer eller stater) om å levere visse varer og tjenester til en avtalt pris og avtalt kvalitet).

Det forutsetter også konkurranse mellom ulike tilbydere av samme vare og tjeneste - slik at misfornøyde kjøpere kan gå til en annen tilbyder om man er misfornøyd med den første.

Det forutsetter også informasjonstilgang, slik at etterspørrere kan få tilfredstilt behovet for kunnskap før man kjøper en vare eller tjeneste. Det forutsetter også informasjonstilgang andre veien, slik at en tilbyder har mulighet til å sjekke om etterspørrer har økonomi til faktisk å kjøpe varen han/hun etterspør.

Produksjonskostnadene må være gjenspeilet i prisen - slik at en vare få etterspør blir dyrere enn en mange etterspør. En vare som er dyr å produsere blir utgangspunktet dyr - så lenge man ikke kan senke kostnadene ved å produsere mange enheter. Det kan man hvis mange etterspør denne varen.

Konkurransen kan bli skadelidende hvis subsidier, lovbeskyttelse i form av kvoter for eksport/import, evt. forbud etc, brukes.  Da vil ikke etterspørselen, tilbudet, eller prisen bli korrekt.

Motsatsen er kommandoøkonomi. Der noen kommanderer produksjon, priser etc av varer og tjenester. Der det er forbud mot å inngå frivillige avtaler, forbud mot å produsere samme vare, forbud mot å gå til andre tilbydere. Og informasjonstilgangen om den faktiske etterspørselen i markedet vil aldri bli fullstendig.

Konklusjonen er: Selvfølgelig leverer markedsøkonomien varene!

Til dem som etterspør.
Til dem som er villige til å betale.
Til dem som innhenter informasjon.
Til dem som benytter markedets konkurranse til å bytte produsent om man er misfornøyd.

Markedet har aldri ment å skulle gi alle alle varer til samme pris uansett hvor i verden (eller landet) man bor.

Hvilke varer skal markedsliberalismen levere?

Hva skal markedsliberalismen regulere?

Og hva er markedsliberalisme? Et konstruert begrep motstandere av 1) frie markeder og 2) liberalisme og 3) begrenset stat og 4) personlig frihet og 5) økonomisk frihet bruker som fiendebilde?

For meg som liberalist er utgangspunktet følgende:

1. naturgitte rettigheter.

Som mennesker har vi medfødte og umistelige rettigheter, og blant disse er retten til liv, frihet og til søken etter lykke (og lykken er som kjent individuell).

Av retten til liv kan utledes: At hvert menneske har rett til ytringsfrihet, trosfrihet, og bevegelsesfrihet.

Av retten til frihet kan utledes: At hvert menneske eier seg selv, og med seg selv og sin kompetanse/fysiske arbeidskraft som byttemiddel kan inngå frivillige avtaler med dem som ønsker denne kompetansen/arbeidskraften. I bytte for å låne ut denne for en periode og et formål kan man bytte til seg materielle goder, eller penger som substitutt for disse. Med godene eller pengene kan man skaffe seg annet man trenger eller ønsker. For eksempel fysisk eiendom. Når man først inngår slike avtaler, og får noe tilbake, så ligger noe av en selv i det man får tilbake. Også i den fysiske eiendommen. Dermed oppstår et eierskap til det man bytter til seg eller anskaffer seg som en konsekvens. Heri ligger med andre ord: Avtalefrihet, og eiendomsrett. Som sammen med personlig frihet er forutsetningene for markedsøkonomi.

2. Statsmakt med definerte oppgaver og klare grenser.

For å beskytte de medfødte (og av dem avledede) rettighetene kan mennesker frivillig inngå en avtale om å opprette en organisasjon for beskytte rettighetene; en statsmakt.
For å løse den definerte oppgaven, trenger staten virkemidler; politi, påtalemyndighet, domstoler, fengsler, og et militært forsvar.

3. Representativt demokrati.

For å administrere statsmakten kan vi ikke holde allmøter hele tiden. Derfor velger vi noen som administrerer for oss; det representative demokrati. Vi trenger med andre ord en viss statsadministrasjon til å bistå de folkevalgte.

4. Retten til å bytte ut representantene.

Hvis representantene går ut over sine fullmakter, eller forsøker å tilrane seg makt, kan de med makt erstattes. Retten til å gjøre opprør er sentral i liberalismen, allerede hos Locke.

Dette er kjernen i liberalismen. Det ligger ingen grenser hva angår kjønn, rase eller religion. Å påstå at liberalismen er en overklasseideologi, eller at proletariatet ikke har de samme rettighetene er feil. Alle har disse rettighetene, alle kan velge seg representanter.

Det finnes heller ingenting som tilsier at den staten som har visse oppgaver trenger å løse dem selv. Det er her f.eks anbud kommer inn.

I dag begår staten vold mot mye av ovenstående; eiendomsretten, avtalefrihet, retten til å bevege seg fritt over landegrensene osv. osv.

Så når sosialistene går til angrep på markedsliberalismen er de på jordet. Det er for lite markedsøkonomi og liberalisme – ikke for mye.

Trafficking, vår tids slaveri

De siste månedene har utenlandske prostituerte inntatt Stavanger, Bergen og Oslo og prostitusjonen er svært åpenlys. Kirkens bymisjon er blant dem som frykter at disse jentene er ofre for den moderne formen for slaveri, trafficking. Justisminister Odd Einar Dørum ønsker et interkommunalt samarbeid for å hjelpe ofrene for kynisk menneskehandel og for å få tatt bakmennene.

Med Venstre i Justisdepartementet har vi fått en justispolitikk som strekker seg mot sosialpolitikken. Vi har satt fokus på barn og unges oppvekstvilkår, vold i nære relasjoner, handel med kvinner og barn og rusomsorgen, rettigheter for voldsofre, alternativ straff for unge lovbrytere og nå kommer de såkalte "narkotikadomstolene" - hvor man dømmes til behandling i stedet for straff. Vi bryr oss, også med brysomme ting.

Veien til slaveri

Klikk på lenken under å se en ca 6 minutters film som oppsummerer den liberale tenkeren Hayek sitt mesterverk "Road To Serfdom" på en glimrende måte.

http://mises.org:88/Serfdom

Anbefales spesielt til alle som er glad i ord som planøkonomi, blandingsøkonomi eller moteordet "det norske system"...

Russland er blitt mindre fritt

Freedom House (FH) nedgraderer Russland fra "delvis fritt" til "ikke fritt" i sin årlig "Frihet i verden" (Freedom in the World) undersøkelse. FH har publisert denne årlig undersøkelsen siden 1978, som tar for seg tilstanden til politiske og sivile rettigheter til borgerne i 192 land; -Freedom in the World is the Michelin Guide to democracy's development. - The Wall Street Journal.

Selv det er tragisk at et så stort land som Russland har blitt mindre fritt, er det i det minste gledelig at det er det eneste landet i undersøkelsen som opplever en negativ kategori endring.

Et tøffere Venstre i verdisaker

Unge Venstres leder, Lars-Henrik Michelsen (23), har startet en tøff linje i viktige verdispørsmål for Venstre. I BT gav Lars-Henrik klar beskjed til KrF om at vi savner raushet fra deres side. De er rett og slett lite tolerant overfor annerledes tenkende. KrF har på ingen måte monopol på å være opptatt av verdier, like lite som Sosialistisk Venstreparti har monopol på solidaritet.

Av saker som kan nevnes har vi for det første debatten om den kristne formålsparagrafen i KRL-faget, dessuten striden om de homofiles rett til å adoptere, og for det tredje debatten om muslimer skal ha samme rett til religionsutøvelse i Norge som de kristne.

- I alle disse sakene har KrF avslørt manglende forståelse og toleranse for andres verdisyn. Jeg vil si det så sterkt at KrF er det partiet vi i Venstre står lengst fra i verdispørsmål, uansett hvem vi sammenlikner med, sier Michelsen,