Venstre

Kapitalisme og demokrati

I dagens VG sier nyvalgt nestleder i Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, at han ønsker å avskaffe både børsen og den private eiendomsretten. All erfaring tilsier at når man avskaffer den private eiendomsretten, så avskaffer man demokratiet samtidig. Det liberale demokratiet bygger på en del grunnleggende verdier som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og almenn stemmerett. Men eiendomsretten er også en viktig liberal rettighet. Da det moderne demokratiet vokste frem, var det å hindre overgrep mot enkeltmenneskets rett til eiendom en viktig del av kampen mot makthaverne.

Hvor langt vil Audun Lysbakken gå i sitt korstog mot den private eiendomsretten? Vil han ta fra folk boligene, en liten aksjepost, sparekontoen, bilene? Eller er det bare snakk om å "spise de rike", som sosialister ofte sier? Er tyveri rettferdig bare man stjeler mye nok? Og hva med familien Lysbakkens egen luksushytte på Vestlandet? Ønsker Lysbakken å miste denne?

Utspillet fra Lysbakken om å legge ned Børsen er til å riste på hodet av. Børsen er en institusjonalisert markedsplass for omsetning av verdipapirer. Ønsker Lysbakken virkelig at bedrifter skal omsettes i det uoversiktlige gråmarkedet i stedet? På Børsen tvinges selskapene ut i lyset, reglene tvinger dem til åpenhet, og det er lettere å avsløre innsidehandel og andre former for fusk.

Lysbakken snakker om "demokratiske selskaper" som et alternativ til aksjeselskaper. Men det jo ikke noe i veien for at de ansatte eier aksjeselskapet de arbeider i? Mange unge starter i dag opp småbedrifter, enten alene eller sammen med andre. De skaper sin egen arbeidsplass. Hva er det som er så galt med aksjeselskapsformen?

Vi er enige med Lysbakken i at vi må ta bedre vare på miljøet enn vi gjør i dag. Men det er slettes ikke marxismen som kan løse miljøproblemene. Noen av verdens verste miljøkatastrofer har kommet under kommunistisk styre, tenk bare på forsøket på å snu elvene i Sibir og ikke minst Tsjernobyl-ulykken.

Kirkens Nødhjelp arrangerer WTO-kampanje

Kirkens Nødhjelps krav: 

Ikke rasér landbruket i fattige land!

Norge har medansvar for at avtalene i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) legger til rette for utvikling i fattige land. 

Rike land bruker 1800 milliarder kroner i året på subsidier - disse gjør det vanskelig for fattige bønder å få solgt varene sine. 70% av verdens fattige lever av jorda, men subsidiert konkurranse presser dem ut av så vel lokale som internasjonale markeder.

Kirkens Nødhjelp forventer at Norge i WTO tar fattige bønder på alvor ved å: 

1.Støtte de fattige landene i g33 sine krav om tiltak for beskyttelse av sårbare produsenter og økt matsikkerhet.
2.Sørge for at alle subsidier som finansierer eksportjordbruk reduseres betydelig, og etter hvert forbys.

For mer informasjon om Kirkens Nødhjelps aksjon se her.

Venstre sier nei til byrådssamarbeid med FrP!

Mandag la FrP frem sitt alternative bybudsjett for 2006. For å inngå budsjettavtale med byrådspartiene  Høyre, KrF og Venstre fremmet FrP krav om å bli tatt inn i byrådet.

- Det er helt uaktuelt for Venstre å sitte i byråd med FrP, den politiske avstanden mellom oss og FrP er alt for stor. Sier Venstres gruppeleder Anders Skoglund i en kommentar til FrPs utspill. Vi er innstilt på å ha forhandlinger med FrP for å komme frem til et budsjettforlik. Disse forhandlingene skal dreie seg om kroner og ører i bybudsjettet for 2006 og ikke om å ta FrP inn i byrådet, avslutter Skoglund.

Vi er tilfredse med Anders Skoglunds klare tale i dette spørsmålet. Frp har i tredve år vært motstandere av kulturpolikk, miljøpolitik og bistand. Summen av dette er det ikke mulig å samarbeide med i byrådet i Bergen.

Årets mageplask for de rødgrønne

- De rødgrønne lovet i valgkampen mer enn 2 mrd. ekstra til samferdsel i året. De leverer nå flaue 400 mill.kr. Mens Venstre i den forrige regjeringen sørget for å følge opp våre løfter i forhold til Nasjonal Transportplan, ligger den nye regjeringen allerede etter første år ca. 1,6 mrd etter sine løfter. Det må kunne kalles årets mageplask, sier nestleder i Transport- og kommunikasjonskomiteen Borghild Tenden.

- Hvor er det for eksempel blitt av jernbanemilliarden som de rødgrønne lovde i valgkampen?, spør Venstres Tenden. - I det fremlagte budsjettet er den redusert til skarve 147 millioner. Dette er å holde velgerne for narr, sier Tenden.

- Miljø- og kollektivpartiet Venstre kommer til å fortsette kampen for et bedre jernbane- og kollektivtilbud. I regjering økte vi kollektivsatsingen med 4 mrd. kr., og jernbaneinvesteringene med over 50 %. Nå svikter den nye regjeringen kollektivtrafikken, men vi skal hele tiden minne de rødgrønne på hva de faktisk har lovd sine velgere, avslutter Borghild Tenden.

Trist dag for småbedrifter og forskning

– Dette er en trist dag for norske gründere og småbedrifter, sier Lars Sponheim i en første kommentar til forslaget til statsbudsjett for 2006. – I tillegg velger regjeringen å sende et dramatisk signal til forsknings-Norge om at regjeringen ikke prioriterer langsiktig forskning og nyskapning, fortsette Sponheim.

– Skatteskjerpelser på 6,4 mrd med høyere formueskatt, redusert lønnsfradrag og økt marginalskatt på arbeidsinntekt bidrar ikke til økt nyskapningen og etablering av nye bedrifter og arbeidsplasser, uttaler Sponheim.

Sponheim mener særlig forslaget til skatteopplegg i budsjettet er svakt. – Når Regjeringen foreslår å øke marginalskatten på lønnsinntekter til 55% er dette med på å true hele grunnlaget for en flatere og enklere skattemodell. Dette åpner for nye skattetilpassninger, slik vi hadde med den småbedriftsfiendtlige delingsmodellen, sier Sponheim.

Forslaget til statsbudsjett innebærer også en skatteskjerpelse for vanlige lønnsinntekter stikk i strid med hva finansminister Halvorsen har lovet. – Når minstefradraget foreslås redusert med 2.500 i forhold til Samarbeidsregjeringens opplegg, sier det seg selv at dette rammer personer med vanlig lønnsinntekt, sier Sponheim.

På toppen av det hele innfrir ikke SV sitt eneste løfte til norske bedrifter, nemlig økte avskrivningssatser. – Finansminister Kristin Halvorsen bryter sitt eneste løfte til bedriftene når hun velger å reversere Samarbeidsregjeringens forslag om å øke avskriningssatsene fra 20~% til 25 %, fortsetter Sponheim.

Reduksjonen i forskningsfondet på 25 mrd. kroner betyr en årlig reduksjon på 1 mrd. til forskning. – Der hvor Samarbeidsregjeringen la opp til å endelig å bringe Norge opp på OECD-nivå på forskning, viser Stoltenberg-regjeringen ingen langsiktighet i forskningspolitikken, sier Sponheim.

Sponheim er ikke overrakset over at fagforeningsfradraget foreslås økt med over 30 % til 2250 kroner. – At Regjeringen foreslår å bruke 115 millioner på å tilfredsstille LO ser jeg på som en tilbakebetaling av gammel valgkampstøtte. Her får LO betalt for sin lange valgkamp, avslutter Sponheim.

Modernisering og konkurranseutsetting av jernbanen gir et bedre kollektivtilbud

Under Venstres ledelse i Samferdselsdepartementet ble det satt i gang et moderniseringsarbeid av jernbanen hvor bla. konkurranseutsetting ble tatt i bruk som virkemiddel.

- Venstre satte igang konkurranseutsetting av jernbanen fordi vi mener det gir innsparinger og dermed mer penger til kollektivtrafikken, sier Borghild Tenden, stortingsrepresentant fra Venstre og nestleder i Transport- og kommunikasjonskomiteen. NSB-direktør Einar Enger har flere ganger sagt at NSB støtter konkurranse på jernbanen. Konkurransen gjør at NSB driver stadig bedre og mer effektivt samtidig som antall reisende øker og prisene holdes nede, sier Borghild Tenden.

- Gjøvikbanen er et godt eksempel. NSB vant anbudet med over 30 pst bedre tilbud til over 10 pst lavere pris enn de selv tok for å kjøre strekningen tidligere. Prosessen rundt Gjøvik- banen har kostet et par millioner, mens innsparingen er over 10 mill. kr. Dette er innsparinger som kan komme de kollektivreisende til gode i form av et bedre og rimeligere tilbud. De innsparingen vi ser på en så pass liten bane, vil trolig være langt større dersom også de store strekningene settes ut på anbud., sier Venstres Tenden. Hun frykter for et dårligere og dyrere kollektivtilbud dersom moderniseringen og konkurranseutsettingen av jernbanen stoppes opp.

Mer hemmelighold med Ap, lille-Ap og bonde-Ap

Norsk Rockmuseum blir lagt til Trøndelag;i Trondhjem og på Namsos.

Link NRK: - Jeg er veldig skuffet fordi de to partiene på Stortinget fatter dette vedtaket uten at de har fått sett utredningen som musikkmiljøet nå selv har foretatt, uten at vi har hatt møter med kulturkomiteen på Stortinget og uten at vi har fått hatt møter med kulturminister Trond Giske, sier Erling Lae.

Med en flertallsregjering trenger man tydeligvis ikke høringer på Stortinget og brysomme høringsutalelser. Saker blir nemlig vedtatt på bakrommet, i denne sammenheng av Trond Giske.

Det samme skjedde forøvrig med forslaget til ny arbeidsmiljølov, som ble reversert av den nye regjeringen med høringsfrist på 2 (!) dager. Det fikk kun en halvsides oppmerksomhet i DN. Opposisjonen på Stortinget bør våkne etter valgrusen, hemmelighold er et alvorlig demokratisk problem, noe blant annet Odd Bovim advarte mot før valget.

Link Odd Bovims blogg: Èn ting er selvsagt at jeg ikke ønsker meg et flertall verken med tvilsomme Høyrepopulister, sosialistpopulister eller bare fremtidspessimistiske bønder. Et annet, og kanskje like viktig, aspekt kan være det demokratiske. Med dagens mindretallsregjering blir de endelige avgjørelsene tatt i Stortinget, etter forhandlinger som i svært stort grad er åpne for alle. Regjeringen må oppnå et flertall, med Frp(statsbudsjett), Ap(pensjonsforlik) eller SV(bioteknologi). Eller de tre kan gå sammen og oppnå flertall mot regjeringen(barnehageforliket). Uansett; Dette finner sted i åpne rom.

Ved en flertallsregjering vil den endelige avgjørelsen finne sted på regjeringens konferanser, eller i lukkede møter mellom partilederne. Samtidig vil ikke avgjørelsen ligge i Stortinget, men derimot i regjeringskollegiene, som er bundet av sine partiers landsmøter. Faren for en manglende kvalitetssensur, og belysning av færre aspekter, springer i hvert fall meg i øynene...

Professor i jus, Per Stavang, og professor i politikk, Frank Aarebrot var inne på noe av det samme i Bergens Tidende.